Å oppdage ukrainske tradisjoner rundt jule- og nyttårsfeiringene, lytte til julesangene som «koljadky», nyte tradisjonell mat og ha hyggelig samvær i en vennlig atmosfære – dette var mulig nylig i Stjørdal. Tidlig i det nye året, den 2. januar, ble det arrangert en ukrainsk aften i bedehuset.

Kveldens gjester lærte blant annet at gaver til ukrainske barn ikke leveres av Julenissen, men av Sankt Nikolaus («Sviatyi Mykolai»). Gavene finner barna under puten på morgenen på hans minnedag.

Alle fikk også høre at julefeiringen starter på julaften med en spesiell familiemiddag kalt «den hellige middagen» (Sviata Vecherya). Måltidet begynner når den første stjernen viser seg på himmelen, som symboliserer Jesu fødsel.

På bordet denne kvelden serveres tolv retter som symboliserer de tolv disiplene. Siden julen innledes med en førti dager lang faste, må alle rettene på julaften være fastevennlige. Hovedretten er kutja, en grøt laget av hvete blandet med rosiner, valmuefrø, honning og nøtter. Bordet inneholder også alltid «uzvar», en fruktdrikk.

På et ærefullt sted i huset står det «didukh» – en bunt av rug, hvete eller havre som symboliserer avling og velstand.

Om morgenen første juledag hilser folk hverandre med den glade frasen «Kristus er født!» og svarer «La oss prise ham!». På denne dagen går mange til kirken for en høytidelig bønn og besøker slektninger. I motsetning til julaften er det på første juledag ingen begrensninger på faste.

En obligatorisk juletradisjon er «koljaduvania», en skikk hvor grupper av sangere synger sanger om Jesu fødsel og også hyller vertene. Etter julesangene gir vertene søtsaker, godteri eller penger til sangerne. Den mest kjente ukrainske julesangen, «Shchedryk», er kjent over hele verden som «Carol of the Bells».

På 1930-tallet drev sovjetiske myndigheter en antireligiøs propaganda og forbød julefeiringen. De forsøkte å gjøre nyttår til årets viktigste høytid. Nå ønsker ukrainerne å bryte med russiske tradisjoner. I fjor tok myndigheter drastiske grep angående landets julefeiring. Parlament vedtok en lov som flyttet hele julen til 25. desember. Dermed brøt ukrainerne med den russisk-ortodokse kirken, som feirer jul 7. januar.

Etter en kort presentasjon om ukrainske juletradisjoner fikk alle kveldens gjester smake på tradisjonelle retter. Før dette ble bønnen «Vår far i himmelen» fremført etter tradisjonen, denne gangen på både ukrainsk og norsk.

Deltakerne bidro også til å hjelpe sårede ukrainske soldater. Alle interesserte kunne donere frivillig eller støtte økonomisk ved å kjøpe håndlagde bilder inkludert papirklipp laget av en kvinne fra Kyiv som hjelper sårede soldater på sykehus. Hennes ektemann har kjempet for Ukraina siden første dag av den fullskala krigen.

På denne måten klarte gjesterne av kelden å samle inn 8 000 kroner, noe som er betydelig. Hver hjelp er svært viktig nå, understreker ukrainerne.

Under arrangementet 2. januar holdt pastor Joachim Hodne en tale. Han understreket viktigheten av utveksling av tradisjoner og kultur i det norske samfunnet og uttrykte støtte til ukrainerne. De tilstedeværende fikk også høre et utdrag fra Bibelen og refleksjoner over Den hellige skrift.